• Om festivalen
  • Dramatikere 2021
  • Festivalen 2021
  • Kontakt
  • Tidligere festivaler
  • Facebook
    Twitter

    Dramatikere 2021

    “Den skjendige kampen om sannheten” av Sylvia Johnsen

    9

    Juryen v/ Bernhard Ellefsen uttaler: “På et tidspunkt der omkamper – berettigede, så vel som konspiratoriske – om etablerte sannheter dominerer så store deler av den offentlige samtalen, fremstår den norske historien om «justismord» nærmest som et preludium. Og en av de vanskeligste sakene handler om drapet som fant sted i Skippergata 7. desember 1957. Gjennom tiårene har den radikale kunsten tatt den drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens parti, før dramatiker Finn Iunker kompliserte bildet betraktelig med stykket Det skjendige drapet i Skippergata(2007). Torgersen-saken, fra Bjørneboe til Iunker, er en historie om kunstens vilje til å gripe inn i sin egen samtids mest konkrete stridsspørsmål. Denne historien skriver også Den skjendige kampen om sannhetenseg inn i, og på en like interessant, rotete og gjenstridig måte som forgjengerne. Men her er det selve viljen til omkamper som settes på agendaen, for hvordan påvirker det dem som har mistet et familiemedlem i denne drapssaken? Stykket er langt og insisterende, detaljfiksert og kravstort – men mest av alt er det fylt av energi og forventning. En moralsk forventning, om å bli hørt.”

    Sylvia Johnsen er fra Oslo. Studier i økonomi og litteratur har gitt erfaring i ulike roller fra bank, forlag, avis og IT. Hun har spilt sjakk på det norske kvinnelandslaget, vært engasjert bitcoin-aktivist, og hun leser aktivt bøker om å skrive, da det å skrive ble viktigere enn sjakk. Hun skriver, noen ganger bare for å skrive, andre ganger med endringsvilje i meningsytringer (blogger) og annen dramatikk. Foretrukne format er manuskripter for film og tv i genre drama og krim, eller scenetekster og idébasert/ politisk prosa. Forfatterskapet oppstår der hun har et ønske om å gjøre en forskjell, eller simpelthen bare mane fram fra dypet noe usagt. Hun har i lang tid hatt fast base på Skriveloftet. “Den skjendige kampen om sannheten” er en del av et prosjekt Sylvia Johnsen har navngitt #leggnedgjenopptakingskommisjonen.

    «Dette er morsmålet mitt» av Rune Hjemås

    9

    Juryen v/ Hildur Kristinsdottir uttaler: “En monolog, eller kanskje en litterær tankestrøm i form av et scenisk dikt som beskriver en helt vanlig hverdagsmorgen. En ung masterutdannet, men likevel arbeidsledig mann, observerer og fabulerer rundt hva som foregår i leilighetene rundt ham. Han lytter til alle lydene, fra blokka, fra gata, som etter hvert stilner når menneskene haster av sted for å rekke frem dit de trengs. På radioen begynner politisk kvarter, selv arbeidsledigheten har sine rutiner. Han bor sammen med kjæresten sin, i en liten leilighet i Trondheim. Han synes kjæresten høres mye gladere ut når hun snakker morsmålet sitt med foreldrene sine på telefon.

    Teksten gir innblikk i hvordan det kan føles å bli satt på sidelinjen og oppleve at ingen trenger eller ønsker å ta imot det du har å gi. Den beskriver hvordan en ung manns selvforakt vokser når hver dag blir en monoton repetisjon. Ingen nye meldinger, ingen nye avslag, ingen nye sjanser. Tiden står stille samtidig som den raser av gårde. Han spør seg selv «hvor i alt dette er det jeg ikke strekker til? hva er det som gjør at noen andre alltid foretrekkes?»

    Rune F. Hjemås er forfatter, gjendikter og redaktør i miniforlaget Beijing Trondheim. Han har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland og debuterte med kortprosasamlingen Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd i 2008. Har siden utgitt ytterligere fire bøker i ulike sjangre, senest romanen Aurorai 2018. Samme år var han dessuten medredaktør for antologien ny amerikansk poesisammen med Mathias R. Samuelsen, og i 2019 sto han bak oversettelsen av Ocean Vuongs kritikerroste roman På jorda er vi glimtvis vakre. Hjemås mottok Trondheim kommunes bykunstnerstipend i 2018 og bor for tiden i byens forfatterbolig Adrianstua. Dette er morsmålet mitt er hans første tekst for teater.

    «Diane von Furstenbergs kloner» av Cathrine Evelid

    9

    Juryen v/ Ine Marie Wilmann uttaler: “En absurd moderne dramakomedie som følger et par på ferietur på Capri. Der møter de et knippe karakterer, deriblant en genforsker, en paparazzi-fotograf og Diane Von Furstenbergs klonede hund. Diane er også i høy grad til stede, men vi kommer aldri ordentlig nær henne eller hennes verden av rikdom og overklasse. Det er en lavmælt og underspilt humor i både dialoger og situasjonene. I det ene øyeblikket befinner vi oss i en gjenkjennelig realisme, men plutselig er grensene visket ut og vi befinner oss i et univers som overrasker, tar uventede vendinger og fører oss inn i noe overvirkelig.

    Stykket leker med den vestlige dyrkningen av estetikk og overflate, hvor det overfladiske både er forførende og grotesk på samme tid. Karakterene kan snakke om dypere tema, om det de forsøker å bearbeide på denne reisen eller hos terapeuten, men trenger egentlig aldri ordentlig ned i det, de er alltid litt frakoblet både seg selv og verden rundt. Teksten inspirerte juryen med sterke teatrale bilder og et stort potensial for kostelig og originalt teater.”

    Cathrine Evelid er billedkunstner og forfatter, utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo,

    Kunsthøgskolen i Bergen, og Chelsea College of Art and Design i London. Evelids arbeid som billedkunstner omhandler språk og emner som tar utgangspunkt i media og populærkulturen. Sammen med den britiske musikeren og kunstneren Sophie Brown drev hun kunst/liveart-gruppen «Cat&Pussycat» 2001-2009, med prosjekter som ble vist blant annet på Oslo Kunsthall, Henie Onstad Kunstsenter, LUX Arcola Theatre London og Platform Garanti i Istanbul. Med romanen «Mamma er en countrysang» debuterte hun som forfatter på Aschehoug forlag i 2012. Videre kom romanene «Dinglen & Ramona» i 2013, «Drømmer fra Texaco» i 2016, og «Lyden av fjell» i 2019. Cathrine Evelid er bosatt i Oslo. ‘Diane von Furstenbergs kloner’ er hennes første tekst for scenen.

    «Natt og dag» av Ingrid Jørgensen Dragland

    9

    Juryen v/ Siri Løkholm Ramberg uttaler: “En flettehistorie som utspiller seg på et sykehus, der et velskapt barn har blitt født. Den største lykken blir brått til en like stor ulykke idet barnet tas fra foreldrene. I det tragedien er et faktum tvinger den frem avgjørelser og en ny innsikt hos karakterene. Stykket skildrer kontrastene i livet, den skjøre balansegangen mellom harmoni og disharmoni, og sårbarheten i det å ha ansvar for andre. I et velkomponert grenseland mellom det helt utenkelige og det realistiske er dette et stykke som dramaturgisk kombinerer en gradvis avdekking av handling som allerede har utspilt seg og direkte dramatisk handling.

    Språket er poetisk, men samtidig handlingsdrivende, der det aldri er langt fra innfall til gjerning. Alle partene i historien kommer til orde, der de snakker både til og forbi hverandre. Overgangene mellom indre og ytre monologer er sømløse, det samme er overgangen fra monolog til dialog.”

     

    Ingrid Jørgensen Dragland er utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøyskole 1987-1990. Til daglig er hun ansatt som skuespiller ved det Norske Teatret i Oslo. Der spilte hun nylig «Mor Åse» i Peer Gynt, mammaen til Charlie i «Charlie og sjokoladefabrikken» og «Leve Hemmeleg» av Jon Fosse. For tiden skal hun medvirke i «Bienes Historie» av Maia Lunde og «Vikla inn i blått» av Bob Dylan. Hun har også medvirket i film og tv-produksjon som blant annet: «Lykkeland» på NRK og «Blodtur» på Neflix.

    De senere årene har hun begynt å skrive dramatikk.  Hennes første stykke «Yogakrigen» hadde urpremiere på Teater Vestland i 2018. Hun var med å skrive forestillingene «Heim 1» og «Heim 2» som ble spilt i Bergen i 2018 og 2019 på Det Vestnorske teatret. «Petra i 2» ble produsert på NSKI i Oslo i 2017. Hennes tekst «Ho søv» er med i monolog-antologien «Sa hun» som kom ut i 2013. Hun er tilknyttet Dramatikkens Hus og Nordiska ApS.

     

    «Å lyse etter krabbe» av Tone Nilsen-Bie

    9

    Juryen v Njål Mjøs uttaler: «En enakter for ungdom. Gjennom fem scener møtes to unge på terskelen til voksenlivet, en gutt og en jente. Det er sommerferiens siste natt. Teksten lar oss komme inn på to karakterer som hver på sitt vis lever privat og relativt lukket. De kjenner hverandre ikke og etter denne natten vil de antagelig aldri ses igjen. Denne omstendigheten tillater dem å nærme seg den andre på et vis de tidligere aldri har vært ute for før. Sommernatten pirrer og inngir til utprøving og nye oppdagelser.

    Den språklige tonen i replikkene er lett og tilforlatelig, men mellom linjene dirrer spenninger: nysgjerrighet, blåøyd naivitet, og vonde erfaringer. Gjennom natten avdekker de sine sårbarheter og lengsler og et begjær etter å være nær. Den barnlige forventningen knyttet til å lyse etter krabber får i dette spillet tvetydige assosiasjoner, en lek som inngir et alvor voksenlivet bærer med seg.”

    Tone Nilsen-Bie er til daglig lektor i drama og teater, og har siden 2004 vært tilsatt på dramalinja ved Alta Vgs. Nilsen-Bie har alltid skrevet og utviklet scenetekster i ulike format, både til bruk i jobben og til sceneprosjekt i privat regi. De siste årene har hun også lekt seg med andre skjønnlitterære sjangre. I januar deltok hun blant annet på Samlaget sitt manusseminar med romanversjonen av «Å lyse etter krabbe». Hun har også fått flere tekster publisert i antologier.

    «Utoplexia» av Einar Egeland

    9

    Juryen v/ Hildur Kristinsdottir uttaler om “Utoplexia”: Mikke er syvogtredve, han foretrekker nemlig den gamle tellemåten, trettisju er aggressivt, mitraljøse-militært. Mikke har skapt seg sitt eget parallelle univers som han forsøker å fylle med en hverdagslig rutine. For noe år siden jobbet han i en lavere stilling i Departementet, men noe skjedde og han ble nødt til å slutte. Men han leverte aldri inn nøklene. Isteden flyttet han inn på et rom, innerst i korridoren i den øverste etasjen i Departementets kontorbygning – rett over det store møterommet hvor regjeringens statsråder møtes for å diskutere driften av landet. Der det bygges hemmelige allianser og planlegges svik.

    Ellers bruker Mikke tiden på å spille og tenke ping pong, filosofere rundt spillet og se på opptak av berømte ping pong matcher. Men selv om Mikke er overraskende tilfreds med sin isolerte tilværelse merker han at mye har forandret seg i det siste, og ikke til det bedre. For det mørkner, det er knapphet på alt som bare for kort tid siden ble tatt for gitt. Tiden er i ferd med å renne ut, det er mye som tyder på at alt snart kan være over. Teksten tar hele tiden overaskende vendinger, med absurde og morsomme avstikkere. Etter hvert flettes alt sammen. Men, hvem er egentlig denne Mikke, er det egentlig historien om seg selv han formidler?

    Einar Egeland har arbeidet med film i mer enn førti år, etter at han begynte på London Film School i 1980. Hans hovedvirke har vært som filmklipper, og han har mottatt to Amanda ‘er og en Kanonpris for beste klipp. Parallelt har han skrevet og utviklet manus for film og scene, og har laget flere prisbelønte kortere filmer. Senest, i april 2020, fikk han utviklingsmidler fra manusordningen i Norsk Filminstitutt for å skrive et langfilmmanus. Dette ble levert i juni.

    Egeland var konsulent for langfilm og dramaserier i Norsk Filminstitutt i fire år, samt hadde et fireårs åremål som lærer på Den Norske Filmskolen, der han avsluttet som professor. I denne perioden fikk han også et treårs stipend gjennom Program for Kunstnerisk Utvikling, en statlig ordning for forskning i kunstnerisk praksis. Han deltok med en enakter på den første Dramatikkfestivalen i 1985.